Klangfestivalen ble startet på en inspirasjon og en drøm, om musikk og fellesskap i Vågøy kyrkjes fine klangrom. Tenk om det kunne være en festival her! Med folk fra alle kanter og sjangere! Og bare akustisk musikk!

Det kunne være en festival i Vågøy kyrkje. Med folk fra alle kanter og musikk tidlig og sent. Den første Klangfestivalen gikk av stabelen i august 2014 med mye entusiasme og ellers fint lite – i hvert fall ikke erfaring eller økonomi – men med musikere fra nær og fjern, unge på vei ut i musikerlivet, eldre og etablerte med lang erfaring, publikum fra begge sider av fjellet. Til en uerfaren festivalsjefs overraskelse dukket både publikum og frivillige opp. Til sammen ble vi en festival!

Etter hvert fikk vi mer erfaring, og grep om hva vi ville med festivalen. Vi ville invitere artister til å utforske klangene, medmusikerne og sjangermøtene, i Vågøy kyrkjes spesielt fine klangrom, og invitere dem tilbake et annet år så vi kunne bli kjent med dem fra flere kanter. Vi ville lage verksted og møteplass og lekeplass for musikere og publikum, og presentere nytt og kjent, lokalt og nasjonalt, på tvers av sjangere og andre båser. Vi ville ha et kor. Vi ville ha unge musikkelever på scenen. Vi ville ha eierskap og fellesskap i alt som skjedde, og korte avstander mellom musikere, publikum og oss som lager festival. Vi ville snekre hjemme det som kunne snekres hjemme, trakte kaffe til de som kom og ønske hver og en velkommen til konsert.

Med en Klangturné i Møre og Romsdal fylke ville vi prøve ut festivalens ideer om akustisk og sjangerkryssende musikk i flere kirkerom, samarbeide med flere kor og organister, og kanskje inspirere folk rundt omkring i fylket til å komme på festival i Vågøy kyrkje? Gjennom fire turneer og tjuefire konserter fra Ulsteinvik i sør til Rindal i nord, fra utaskjærs til innaskjærs, spilte vi Hoem-sanger, Sommerro-musikk, Roaldsnes-komposisjoner, folkemusikk fra Romsdal og jazzens standardlåter i god blanding.

En lang rekke musikere, og noen forfattere, har stått på Klangfestivalens scene – blåsere og strykere, gitarister og pianister, tubaister og trombonister, perkusjonister og bassister, organister og korister, trekkspillere og dirigenter, sangere i de fleste sjangere – dedikerte og begavede folk som har skapt liv og fellesskap i musikken.

I festivalens ti første år 2014-2023 har disse stått på festivalscenen: André Roligheten, Ann Helen Moen, Anna Adolfsson Vestad, Anna Ostachowska, Anne Kleivset, Arild Hammerø, Atle Sponberg, Beate Mordal, Berit Opheim, Betty Stjernen, Bitten Linge, Bjørg Myhre, Bjørn-Petter Tøsse, Brit Bildøen, Budapestkoret, Christian Finn Risung, Dag-Filip Roaldsnes, Dagfinn Grønvik, Daniel Herskedal, Edvard Hoem, elever fra Hustadvika kulturskole, Ellen Andrea Wang, Ellen Brekken, Ellen Schiøtt, Endre Ruset, Finn Ove Kaldhol, Gabriel Fliflet, Gunn Sissel Bakken Håseth, Hanna Paulsberg, Hanne Marit Iversen, Hans Olav Solli, Hayden Powell, Helge Olav Ellingsen, Henning Sommerro, Henrik Ameln Hoem, Hilde Brunsvik, Håvar Svergja, Ihne Småge Hunnes, Ine Hoem, Jan Arve Dyrnes,  Jarle Sanden, Jasmina Zivic, Jorun Marie Kvernberg, Julie Løseth Bergset, Jørn Holme, Kari Johanne Kvernberg, Karl Seglem, Klangkoret, Knut Anders Vestad, Kåre Nordstoga, Kåre Opheim, Lars Andreas Haug, Malvin Nøsen, Maria Vassli Gjære, Marja Mortensson, Martin Bredin, Martin Casal, Miriam Venås, Morten Barrikmo, Nella Penjin, Niels Fredrik Dahl, Njål Sparbo, Ola Kvernberg, Olav Dag Hauge, Randi Anita Dale, Romsdalsstrykerne, Schola Sanctae Sunnivae, Sigurd Hole, Sigurd Widvey Haugen, Sinikka Langeland, Stefan Penjin, Tone Synnøve Øygard Steinkopf, Tore Sandbakken, Tove Henøen, Trygve Fiske, Unni Boksasp, Vegard Hasselgård, William Stavik, Zhala Aliyeva, Åsbjørg Ryeng.